Estimate Cost : 0 NOK

Time Needed : 15 minutes

Problemstillinger: Hvordan få presseomtale ved å drive mediekontakt aktivt? Hvordan jobbe med mediekontakt? Hvordan drive mediekontakt? Hvordan skape pressedekning? Hvordan få presseomtale i avisen og media? Hvordan komme på trykk?

1. Jobb med idéer og planlegg godt

   Bedrifter, NGO-er, offentlige virksomheter, privatpersoner og andre driver stort sett med noe annet i hverdagen enn å skaffe presseomtale. Derfor gjelder det å jobbe systematisk med idéer og planer for å oppnå mediekontakt. Gode pressesaker kan det ta tid å utvikle fordi du ofte må finne ut av noe, få tak i noen, vente til noe skjer og slikt. Jobb systematisk med idéene til de blir klare. Gi arbeidet prioritet når dere mener alvor.

2. Let etter idéer til presseomtale fra daglig drift, meninger, hendelser, fagkunnskap m.m.

   Hvis du åpner en ny fabrikk til 10 milliarder kroner er det lett å få presseomtale. Hvis bedriften gjør det skarpt på eksportmarkedene er dette også en god nyhetssak som dere kan få presseomtale for. Slike saker fra daglig drift og hendelser kommer jevnt og trutt. De skal formidles til media på en profesjonell måte – og det er det.
   
   Så er det alle de andre ukene og månedene. Hva skal du fortelle da? Dette kan kreve mer arbeid. Få opp gode idéer, søk på nettsteder for inspirasjon, inkluder folk med fagkunnskap og meninger i arbeidsmøter – skriv mediekontakt-idéene ned og jobb for å gi dem substans.

3. Husk at media er mer enn NRK og VG

   Vi har et stort og variert medielandskap i Norge. Selv om det kan være veldig stas å komme på NRK Dagsrevyen eller TV2-nyhetene, så er omtale i fagmedier, lokalaviser, regionaviser eller internasjonale medier ofte enda viktigere for mange. Det er som regel her de treffer målgruppene sine.

4. Skriv en pressemelding/tekst

   Verken du eller jeg vil lese reklameartikler. Redaktører og journalister har som oppgave å sile ut reklame og publisere stoff som er interessant. Her vil ulike medier gjøre ulike prioriteringer. Det kan være topp å lese spesifikasjonene til nye gravemaskiner i visse fagmedier, men det blir bare tekst-reklame dersom noe slikt står i for eksempel Dagbladet.
   
   Skriv en pressemelding for å sørge for at du formulerer saken din på en god måte. Spar deg for overdreven bruk av adjektiver og annen “skryt”. Tenk godt på om det du skriver ville være noe som du selv ville ønske å lese. Unngå tomme formuleringer. Prioriter fakta og substans. Pressemeldingen må ha god tittel, være datert, tydelig avsender og kontaktinformasjon. Ta gjerne med en “boilerplate” – en kort faktabeskrivelse av virksomheten skrevet på en måte som om en journalist kunne ha skrevet den (da kan du ikke skrive “vi”, “verdens beste”, “overlegen kvalitet” og slikt)
   
   En annen fin ting med en pressemelding er at alle som deltar i presseutspillet kan samle seg om innholdet og stå inne for det. Å få medieomtale er alvorlig. Det som står blir stående. Da må det være kvalitetssikret som noe man står inne for.
   
   Du må gjerne skrive et forslag til pressebilde/illustrasjonstekst. Både media og fotografer/illustratører er nøye på opphavsrett. Skriv derfor også “Foto: Navn på personen” og i parentes (bildet kan brukes fritt). Og, det bør du ha sjekket på forhånd – at du faktisk har kjøpt rettigheter for mediebruk (lurt å inngå avtale på forhånd om “alle rettigheter” når du bestiller fotooppdrag).

5. Skaff gode bilder og illustrasjoner som ikke er reklamete

   Et presseutspill uten bilder er ikke et fullverdig presseutspill med unntak av om utspillet skjer til medier som alltid tar bilder selv. Skaff gode biler eller illustrasjoner som ikke er for reklamete. Kan du ikke fotografere selv, så er det garantert noen i nærheten som kan. Bry deg skikkelig om dette. Står det dårlig til på bildefronten er det ofte en mangel som også preger nettsteder og brosjyrer. Kanskje er tiden overmoden for å tilkalle en profesjonell fotograf?

6. Gjør presseutspill til ett medium av gangen

   Noen er heldige. De kan åpne munnen eller gjøre noe, og alle medier skriver. Statsministeren og skihelter, for eksempel. Da er nyheten stor og allmenn. Veldig ofte er det ikke slik. Fordi media da stort sett ikke ønsker å skrive det samme som alle andre (hvorfor skal du ha abonnement eller lese flere medier hvis alle skriver det samme?), så ønsker de fleste å være alene om en sak. Gjør derfor et presseutspill til ett medium av gangen.
   
   Hvem skal du kontakte? Mange er opptatt av om du “kjenner noen i media”. Det høres jo greit ut – en bekjent i media setter vel saken på trykk? Ikke nødvendigvis. Det kan bli veldig beklemmende å forsøke å overbevise en journalist-bekjent om å skrive en dårlig sak. En godt forberedt sak trumfer alt. Det kan være fint å kjenne noen i den forstand at du vet hvem du kan ringe og at vedkommende kjenner din troverdighet som kilde. Hvis du ikke kjenner noen, er det lurt å se på hva ulike journalister har skrevet før slik at du har en antagelse av hva de er interessert i. Så kan du kontakte vedkommende. Er det bom, så spør hen om hvem i redaksjonen du i stedet kan henvende deg til.
   
   Ring først. Du kan såklart også maile først og eventuelt ringe etterpå. Bare maile kan du neppe forvente å få mye respons på med mindre saken er enormt god. Hvorfor ikke? Journalister får mange innspill. De står på medielister rundtomkring og får kanskje noen hundre e-poster hver dag. Da blir det umulig å se på alt.
   
   Du kan ikke forvente vill jubel når du ringer, men kan håpe på at journalisten vil vurdere saken nærmere. Det er topp. Viis anbefaler at du selv tilbyr deg å følge opp fremfor å overlate det til hektiske journalister. Ring opp om noen dager for å høre. Som i alle andre sammenhenger er overdrevent mas lite hensiktsmessig. Vær tålmodig. Hvis noen viktige har meldt at de vil ta en sak, så ta tiden til hjelp. Ofte kan du bli presset av noen i organisasjonen til å få saken ut. Begynner saken å bli gammel, så må du da kanskje på et eller annet tidspunkt gi journalisten en tidsfrist og deretter gå videre. Det kommer nye muligheter.
   
   Det er noen unntak for dette. Si at du vanligvis har en god relasjon til fagpressen og oppnår regelmessig dekning der. Så får du virkelig en gigantisk sak og vender deg til store næringslivsaviser eller tabloidene – og glemmer fagpressen. Det er en dårlig idé. Har du en slik sak, så vil journalister forstå dette og dere kan jobbe i forståelse for samtidig publisering både i den store superettertraktede og fagpressen som nok er den aller mest ettertraktede for deg over tid.

7. Gå til andre etter at du har fått pressedekning

   Når du har fått pressedekning i ett medium, kan du gå til andre. Du kan massedistribuere – da bruker du et mailsystem som sender en og en mail for å unngå spam-filtere. Alternativt kan du ringe et annet medium som er viktig for deg. Her gjelder det å være åpen på det dersom saken har stått et annet sted. Narrer du noen til å tro at de får saken eksklusivt så blir det kanskje med den ene gangen at du får noe på trykk.