Smått og stort

Om ideer og kommunikasjon.

SEO-tekster fra Viis har struktur

Viis kan gjøre søkemotoroptimalisering (SEO) som en del av et tekstoppdrag.

Vi har et pragmatisk forhold til dette. Mange dropper SEO-teksting. Viis gjør imidlertid erfarings- og regelbasert basert SEO-teksting når vi allerede er i gang ved tastaturet. Tekstene kan legges inn inn og eventuelt bearbeides senere. På denne måten bidrar vi enkelt og effektivt til å bringe grunnleggende SEO til et godt nivå.

Vi jobber med innhold slik; definerer hva tema er for en artikkel eller side, definerer nøkkelord og sjekker hvilke assosiasjoner Google har til disse. Deretter skriver vi sidetittel, metabeskrivelse og tekst med minst én hovedtittel (H1) og gjerne flere titler på nivå 2 (H2). 

Når vi omskriver eller nyskriver et nettsted, gjør vi også gjerne en sjekk av teknisk SEO. Vi liker å bruke seositecheckup.com til dette. Rapporten derfra er fin å følge et godt stykke. 

 

 

Lykkeligvis lykkes Viis med å bidra til å frembringe gode saker i media. 

Kunder blir glade og kry over dette. De vil dessuten gjerne forlenge oppmerksomheten ved å publisere presseklippet på sine egne websider / sitt eget nettsted, LinkedIN, Facebook, Twitter osv. 

Er det lov? Her får du noen tanker om det. Viis tar ikke ansvaret – sjekk med en jurist. 

Bare det at vi stiller oss spørsmålet om lovligheten, indikerer hva svaret er. 

Dersom en pressemelding og bilde fra Viis har bidratt til saken, så kan dette naturligvis publiseres. Viis gir gladelig bort opphavsretten, dog ønsker vi at det står "Av Viis" og eventuelt "Foto: fotografensnavn". Er det om og men, så dropper vi krediteringen av oss – men fotografer er strenge på slikt. 

Å publisere  faksimile/skann/bilde av artikkelen vil Viis ikke anbefale. Heller ikke å klippe ut teksten og bildet og publisere dette (definitivt ikke det). Gjør du dette, bruker du åpenbart åndsverket til mediet. Dersom du skal gjøre dette, så bør du kjøpe rettighetene til å gjengi en sak. Det er ofte ikke videre kostbart. Se for eksempel hva Finansavisen skriver.

Så kan noen hevde at journalisten har brukt sitater og annet direkte fra pressemeldingen og at de derfor har opphavsretten til innholdet, selv om mediet eller journalisten har satt sin byline (navnet sitt) på den. Ikke vet vi i Viis om du da er innenfor, juridisk sett. Men, mediedekning har aldri først og fremst handlet om jus. Gode medierelasjoner bygger du ikke på denne måten. "Stay off", sier vi. 

Media har oss bekjent imidlertid mulighet til å gjengi faksimile av en konkurrents avis-side eller nettside, dersom den er relevant for saken. De kan jo for eksempel skrive om at Jyllandsposten har lagd en omdiskutert reportasje om norske turister i Danmark og illustrere artikkelen med faksimile av artikkelen. Da omtaler de avisoppslaget. Men, media kan ikke gjengi faksimilen for å slippe å skrive saken selv. Det er tyveri. 

En variant av dette for virksomheter som har gjort et presseutspill, kan være å skrive om pressedekningen og gjengi faksimilen – litt slik media gjør. Men, siden virksomhetene ikke er medier, så kan de være ute på tynn is her. Dersom faksimilen er uleselig, så fungerer den som en illustrasjon. Dersom den er leselig, så burde man nok ha kjøpt rettigehten. Viis vet ikke riktig, men vi vet at her bør man være varsom. Dersom du føler at du blir litt for lur her, så er du nok det. 

Viis ville imidlertid ikke være redd for å lenke til artikler som er tilgjengelig på nett - såkalt dyplenking. For eksempel må det være helt okay å skrive «Nå er vi i media igjen. Det handler om noe fint vi har gjort og les her hva avisen_dott_com har skrevet.» Her tar vi sjansen på litt lenking selv, og det endatil til en artikkel om lenking som dr. juris. Olav Torvund publiserte da han jobbet i advokatfirmaet Bing Hodneland. (Nå er han professor og aktiv på Twitter). Det var i 2008. I 2014 skrev Bing Hodnelands Jon Wessel-Aas og Magnus Ødegård denne klassikeren om temaet. I september 2016 refererer advokatfirmaet imidlertid en EU-dom om at du kan bli stilt ansvarlig for feil sakene du lenker til, så sjekk innholdet.

Men, nå skal Viis ikke skrive seg ut på viddene her, vi får ta som utgangspunkt at du kan innestå for innholdet i den andre enden av lenken ettersom den omhandler virksomheten din på en slik måte at du har lyst til å lenke til den. 

Anyway - vil du være supertrygg må du høre med juristene dine for eksempel hos Zacco eller det nevnte advokatfirma, eller gi Viis et oppdrag med å finne ut av det konkrete tilfellet ditt. 

Godt samliv! fra BUFdir ble tekstbearbeidet av Christian i Viis

Viis passer veldig godt for visse kunder. 

Byrået er supert for små og mellomstore virksomheter som trenger et byrå med bredt tjenestespekter, høy effektivitet og lave priser (mye kunnskap samlet i ett/få hoder, færre som skriver timer per leveranse). Slik som Traveltext

Viis konkurrerer dessuten med ethvert digert byrå overfor kunder av alle størrelser på visse spesialområder: Mediekontakt og tekst

La oss forklare dette i lange trekk. 

 

Over langen

Først om Viis som fullservicebyrå: Viis liker lange kunderelasjoner fordi vi ønsker å bidra over tid. Det kan være aldeles storartet med store, kreative PR- og reklamekampanjer, men dersom det bare blir store kampanjer og ingenting i mellom så blir effekten av investeringene i storkampanjene ofte dårlig. Omdømme er noe du bygger over tid. 

Les mer …

Digital kompetanse i byrå

Tekstforfatter. Webutvikler. kommunikasjonsrådgiver. Hver for seg eller alt i ett? 

Noe entydig svar på det får vi aldri. Noen ganger lønner det seg ikke å være for bred i leveransene, men heller rendyrke en rolle. Andre ganger er det smartere og rimeligere å gjøre flere ting samtidig. 

Viis inntat forskjellige roller i forskjellige prosjekter. Uansett tenker vi digitalt. Stort sett alt skal på nett i en eller annen form, på nettsteder, intranett, diskusjonsfora og sosiale medier. 

Les mer …

Problemstillingen om hvem som skal uttale seg til pressen dukker opp hos alle Viis jobber med mediekontakt for. 

Svaret er: Betinget. 

Noen virksomheter er nokså ukjente i offentligheten og ønsker å gjøre det ekstra lett for media å finne frem til rette vedkommende. Da er kontaktpersonen daglig leder. I store virksomheter går henvendelsene naturlig til kommunikasjonssjefen. 

Andre virksomheter vil sikre seg stram regi på mediekontakten, og har noen få pressetalspersoner.

Les mer …